Problemløsende atferd i arbeid med barn og unge

problemløsende atferd handler om hvordan voksne møter utfordringer på en systematisk, rolig og målrettet måte. I arbeid med barn og unge betyr det å prøve å forstå hva som ligger bak handlingene, og å bruke denne forståelsen til å finne løsninger som faktisk virker i hverdagen. I stedet for å reagere med straff eller moral, søker en problemløsende tilnærming etter årsaker, mønstre og muligheter for endring.

Når voksne bruker problemløsende atferd, skaper de trygghet og forutsigbarhet. Barn og unge får oppleve at noen forsøker å forstå, ikke bare korrigere. Dette gjør det lettere å bygge relasjoner, og gir et bedre utgangspunkt for læring, utvikling og endring av uønsket atferd.

Slik tenkning er kjernen i moderne sosialpedagogikk: Å kombinere kunnskap om atferd, psykologi og læring med praktiske verktøy som fungerer i barnehage, skole, SFO, fritidsarenaer og hjemmet.

Hva innebærer problemløsende atferd i praksis?

Problemløsende atferd kan beskrives som en trinnvis måte å jobbe på når barn og unge viser utfordrende reaksjoner. I korte trekk handler det om å:

observere hva som faktisk skjer
analysere situasjonen og lete etter årsaker
forstå barnets perspektiv
velge tiltak som er tilpasset både barnet og miljøet
evaluere og justere underveis

En problemløsende voksen spør for eksempel:
Hva skjedde rett før utbruddet? Hvem var til stede? Hvilke krav ble stilt? Hvordan reagerte vi voksne? Slik blir atferd noe en undersøker, ikke bare fordømmer.

I stedet for å beskrive barnet som problemet, flyttes fokus over på samspillet. Ofte ligger mye av nøkkelen i miljøet rundt: struktur, regler, relasjoner, forventninger og emosjonell støtte. Ved å justere rammer og måten voksne møter barnet på, kan mye problematferd reduseres eller forebygges.

Et konkret eksempel kan være en elev som stadig forstyrrer i timen. En ren kontrolltilnærming vil kanskje føre til gjentatte irettesettelser og bortvisning. En problemløsende tilnærming vil undersøke om eleven strever faglig, om arbeidsoppgavene er for vanskelige, om eleven mangler strategier for å be om hjelp, eller om det finnes sosiale konflikter i klassen. Tiltakene vil da handle om støtte, struktur og mestring, ikke bare om konsekvenser.

Sammenhengen mellom sosial kompetanse og problemløsning

Sosial kompetanse og problemløsende atferd henger tett sammen. Barn og unge som har vansker med å tolke sosiale signaler, regulere følelser eller sette ord på behov, vil ofte reagere gjennom handling i stedet. Utagering, tilbaketrekking, trusler eller krangling kan være uttrykk for noe de ennå ikke klarer å si med ord.

Når voksne jobber systematisk med sosial læring, gir de barn og unge nye verktøy for å håndtere konflikter, skuffelser og krav. Her blir problemløsning en del av det å lære sosial kompetanse:

hvordan si ifra på en respektfull måte
hvordan forhandle og inngå kompromiss
hvordan roe seg ned før en handler
hvordan be om hjelp i stedet for å gi opp eller angripe

Barn og unge trenger ikke bare å høre hva de skal gjøre, men å øve. Gjentatte, trygge situasjoner der voksne modellerer ro og struktur, gir store muligheter for læring. Når voksne viser hvordan en kan løse problemer sammen, blir de selv levende lærebøker i sosial kompetanse.

Over tid kan denne typen læring forebygge at små utfordringer utvikler seg til store atferdsvansker. Barn som opplever mestring i sosiale situasjoner, blir tryggere, mer fleksible og mer åpne for samarbeid. De lærer at konflikter ikke er farlige, men noe en kan jobbe seg gjennom sammen med andre.

Fra forståelse til målrettede tiltak

En faglig forståelse av problematferd er bare nyttig hvis den omsettes til konkrete handlinger. Problemløsende arbeid handler derfor om å kombinere teori med praksis, og å ha en tydelig plan for hvordan en vil gå fram i hverdagen.

Et godt utgangspunkt er å stille tre enkle spørsmål:

1. Hva ønsker vi å endre?
2. Hva kan forklare atferden vi ser?
3. Hvilke små, realistiske tiltak kan vi prøve først?

Tiltak kan handle om å endre strukturen rundt barnet, som tydeligere dagsplan, faste rutiner og forutsigbare regler. Det kan også innebære veiledning i hvordan barnet kan håndtere sterke følelser, eller tettere samarbeid med foresatte og andre voksne rundt barnet.

Viktige kjennetegn på en problemløsende tilnærming er:

fokus på årsaker, ikke bare symptomer
vekt på samarbeid mellom voksne og barn
villighet til å prøve, feile, justere og prøve på nytt
respekt for barnets perspektiv og grenser

Slik arbeid krever både kunnskap og trening. Mange opplever derfor stor nytte av faglig påfyll, for eksempel gjennom kurs innen sosialpedagogikk, læringspsykologi og arbeid med problematferd. Slike kurs kan gi en tydelig ramme for hvordan en bygger opp analyse, tiltaksplaner og evaluering.

For ansatte i barnehage, skole, SFO, fritidsklubber eller omsorgstjenester, og for foreldre som ønsker bedre forståelse for utfordrende atferd, kan strukturert opplæring være en viktig nøkkel. Det gir trygghet i rollen, et felles språk på arbeidsplassen og større sjanse for at tiltak blir både samkjørte og helhetlige.

For fagpersoner og foreldre som ønsker mer kunnskap om sosialpedagogikk, problematferd og målrettet, problemløsende arbeid med barn og unge, kan tilbudene fra Kompetansesenter og bedriftshjelp as på kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et nyttig utgangspunkt.